Hva er droppfot?
Det medisinske fagbegrepet er manglende dorsalfleksjon, altså evnen til å løfte fotryggen mot leggen (NCBI, 2023). Tilstanden er ikke en sykdom i seg selv, men et tegn på at noe i muskel-, nerve- eller skjelettsystemet ikke fungerer som det skal (Physiopedia, 2023).
Mange opplever droppfot etter nerveskader, kirurgiske inngrep, slag eller som følge av nevrologiske sykdommer. I noen tilfeller går det over, men for mange blir det en varig utfordring.
Hvordan det påvirker hverdagen
Når foten ikke løftes som normalt, må man ofte kompensere ved å løfte kneet høyere for å unngå at tærne treffer bakken. Dette kalles steppage gait, og gir en karakteristisk gange der benet svinges høyere for hvert steg (Wikipedia, 2024).
Over tid kan dette føre til ujevn belastning, smerter og økt tretthet ved gange. Mange beskriver at de føler seg mer usikre i trapper eller på ujevnt underlag. I tillegg kan det å måtte fokusere på hvert steg påvirke både frihetsfølelse og livskvalitet.
Bruk av en ankel-fot-ortose er i dag den vanligste løsningen for å støtte foten under gange. Disse holder foten i en oppreist posisjon og reduserer risikoen for å snuble.
Hva det skyldes
Den vanligste årsaken er skade på nervus peroneus, en nerve som styrer musklene som løfter foten (Mayo Clinic, 2024). Nerven kan bli skadet ved slag mot kneet, ved kirurgiske inngrep, etter brudd, eller ved trykk mot nerven over tid.
Andre årsaker kan være sykdommer som rammer nervesystemet, som multippel sklerose eller ALS, eller følger etter et hjerneslag. I noen tilfeller skyldes droppfot muskelsvakhet eller skade i selve foten eller leggen.
Utredning og behandling
Behandlingen avhenger av årsaken. Dersom nerven bare er midlertidig påvirket, kan funksjonen komme gradvis tilbake. I mer alvorlige tilfeller brukes ortoser eller elektrisk stimulering for å hjelpe foten opp under gange. Fysioterapi og målrettet trening er også viktige tiltak for å opprettholde bevegelighet og styrke.
I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep som nervetransposisjon eller seneforflytting vurderes for å bedre funksjonen (Kirurgen, 2023).